Denne guiden viser hvilke bunadstradisjoner som ligger bak mønstrene på bunadsokkene våre: 11 regioner på sokk og tre bunadslips. For hver region får du kjennetegnene ved bunaden slik fagkildene beskriver dem, og hvordan sokken tolker farger og motiv.
Sokkene er bunadsinspirerte, ikke bunadstrømper eller kopier av et bestemt broderi. De er laget for å gi dress, kjole og pentøy et regionalt nikk til 17. mai, bryllup, konfirmasjon og andre festdager.
Et par ting er nyttig å vite først. De fleste regioner har flere bunader, og Norsk institutt for bunad og folkedrakt anslår at rundt 450 drakter og plagg går under navnet bunad. Når vi skriver «bunaden» nedenfor, mener vi den best kjente kvinnebunaden, og vi sier fra når det finnes flere. Mange av de mest brukte bunadene ble komponert tidlig på 1900-tallet. Store norske leksikon understreker at inndelingen i bunadskategorier ikke sier noe om hvor fin eller riktig en bunad er.
| Region | Kjennetegn ved bunaden | Slik tolker sokken mønsteret | Produkt-lenke |
|---|---|---|---|
| Nordland | Blå eller grønn, ullbroderi med stiliserte, nelliklignende blomster | Blå eller grønn bunn med rader av røde blomster, lyse stjerneblomster og gule blader | Nordland-sokker, Nordlandslips |
| Trøndelag | Damask med rosemønster, sju fargevalg, blant annet blått, grønt og rødt | Blå: hvite roser i bølgende rutemønster. Grønn og rød: tett, hvitt blomstermønster | Trøndelag-sokker, Trønderslips |
| Vest-Agder | Liv i rødt, grønt eller svart, lommer i svart med flerfarget ullgarnsbroderi | Svart bunn med loddrette blomsterranker i rødt, rosa, grønt og gult | Vest-Agder-sokker, Vest-Agderslips |
| Rogaland | Brodert forkle, mønstre hentet fra gamle luer og sjal | Svart bunn med små blomsterbuketter i rødt, blått og gult | Rogaland-sokker |
| Øst-Telemark | Rødtrøye og liv med mangefarget ullbroderi, brikkevevd belte | Svart bunn med tette, vannrette bord i rødt, rosa og lyse toner | Øst-Telemark-sokker |
| Bardu og Målselv | Blomsterbroderi på liv og stakk, bunnfarge svart, blå eller grønn | Svart bunn med loddrette blomsterkvister i rosa, hvitt og grønt | Bardu og Målselv-sokker |
| Hallingdal | Flerfarget plattsøm i barokke roser på svart | Svart bunn med kraftige, stiliserte roser i rødt, rosa, oransje og grønt | Hallingdal-sokker |
| Hardanger | Høyrødt liv, dekorert bringeduk og belte, hvitt forkle med hardangersøm | Hvit bunn med røde ruter, gullkant og stjernemotiv | Hardanger-sokker |
| Vestfold | «Vestfoldrosa» i mangefarget ullbroderi, hentet fra en rosemalt kiste | Svart bunn med symmetriske ornamenter i rødt, oransje, gull og grønt | Vestfold-sokker |
| Østfold | Liv i grønn eller rustrød damask, svart stakk | Mosegrønn bunn med lyse bladkvister | Østfold-sokker |
| Sunnmøre | Ti broderte kvinnebunader, de fleste i svart eller mørkeblått | Svart bunn med rader av små røde blomster og lyse bladmotiv | Sunnmøre-sokker |
Nordland: nellikblomster i blått og grønt
Nordlandsbunaden for kvinner ble lansert i 1928 etter et arbeid i Hålogaland Ungdomslag. Den er fritt komponert rundt to broderte tøystykker fra en gard i Vefsn, og fordi mye av bakgrunnsmaterialet kommer derfra, kalles den også Vefsnbunad. Kjennetegnet er ullbroderiet på liv, stakk og lomme: stiliserte, nelliklignende blomster og stilker. Bunaden finnes i blått og grønt. De første ble sydd i blått, og grønt kom til senere. At blått skal bety kyst og grønt innland, er en myte. Nordland har også andre bunader, blant annet fra Lofoten, Ofoten og Hamarøy.
Slik tolker sokken det: Nordland-sokkene finnes i blått og grønt, som bunaden. Mønsteret er gjentatte blomsterbuketter med en rød, nellikaktig blomst i midten, lyse stjerneblomster og gule blader. Nordlandslipset har samme blomsterpreg på mørkeblå bunn.
Se Nordland-sokkene · Nordlandslips med lommetørkle · Alt fra Nordland
Trøndelag: roser i damask
Trønderbunaden ble utarbeidet av tre lærerinner, Ragna Rytter, Kaspara Kyllingstad og Ingeborg Krogstad, fram mot 1923. De ville at jentene i Trøndelag skulle ha en bunad bygd på egne tradisjoner. Bunaden bygger på damaskveving fra Trøndelag. Livet finnes i dag i sju fargevalg, blant annet blått, grønt og rødt, og damaskmønstrene heter enkel rose, rose med stilk og rose med bølge. Lommene er svarte med flerfarget ullgarnsbroderi. Mange bygder i Trøndelag har i tillegg fått egne lokale bunader.
Slik tolker sokken det: Trøndelag-sokkene kommer i blått, grønt og rødt. Den blå har hvite roser i et bølgende rutemønster, mens grønn og rød har et tett, hvitt blomstermønster med svart hæl og tå. Trønderslipset har lyse blomster i rutenett på blå bunn.
Se Trøndelag-sokkene · Trønderslips med lommetørkle · Alt fra Trøndelag
Vest-Agder: fargerikt broderi på svart
Kvinnebunaden fra Vest-Agder viser draktskikken i området slik den var rundt 1830–1870, og arbeidet med den har pågått siden tidlig på 1900-tallet. Livet lages i rødt, grønt eller svart, og det finnes tre stakker, blant annet en svart stakk med smale striper i flere farger. Løslommene er kopiert etter gamle lommer i svart ullstoff med flerfarget ullgarnsbroderi, og de broderte sjalene er svarte med frynser. Vest-Agder har også egne bunader fra Sirdal.
Slik tolker sokken det: Vest-Agder-sokkene har svart bunn med loddrette ranker av blomster og blader i rødt, rosa, grønt og gult, et uttrykk som minner om broderi på mørk bunn. Vest-Agderslipset er svart med et stort, fargerikt blomstermotiv på slipsbladet.
Se Vest-Agder-sokkene · Vest-Agderslips · Alt fra Vest-Agder
Rogaland: broderte forklær med stedsnavn
Rogaland har mange bunader. Norsk institutt for bunad og folkedrakt opererer med fire draktområder i fylket: Ryfylke, Jæren, Nord-Rogaland og Dalane. Den best kjente kvinnebunaden bygger på arbeidet Magnus Våge gjorde på 1920-tallet. Et tydelig kjennetegn i dag er det broderte forkleet. Broderimønstrene er hentet fra gamle luer og sjal og har navn etter stedet originalen kommer fra, som Løland, Jelsa og Frafjord. Et sjal fra Løland, vist på Stavanger Museum i 1927, er utgangspunkt for det mest brukte broderiet.
Slik tolker sokken det: Rogaland-sokkene har svart bunn med små, spredte blomsterbuketter: en rød blomst i midten, blå klokkeformede blomster, gule knopper og en grønn stilk. Det er et enkelt nikk til blomsterbroderi på mørk bunn.
Øst-Telemark: rødtrøye og rosesøm
Øst-Telemark har flere bunader. Rødtrøyebunaden bygger på draktskikken fra 1820-tallet til rundt 1850: den røde trøya er rikt brodert foran, livet er brodert i ullgarn i mange farger, og det brikkevevde beltet er et viktig kjennetegn. Anne Bamle, som utviklet en tidlig rødtrøyebunad, var opptatt av å føre videre den særpregede rosesømmen i Telemark, og hentet blant annet broderi fra gamle vadmelsstrømper. Beltestakken fra Midt- og Øst-Telemark ble tatt opp igjen som bunad rundt 1960 og er i dag en av de mest populære bunadene i landet.
Slik tolker sokken det: Øst-Telemark-sokkene har svart bunn med tette, vannrette bord av røde, rosa og lyse ornamenter. Sokken henter stemningen fra de fargerike broderiene, ikke fra et bestemt plagg.
Bardu og Målselv: blomster med innflytterhistorie
Målselvdalen var ubebodd fram til 1787, da bønder fra blant annet Gudbrandsdalen, Østerdalen, Oppdal og Helgeland flyttet dit. Kvinnebunaden ble komponert sammen med Heimen Husflid og var ferdig i 1947. Ullgarnsbroderiene er inspirert av motivet på en lue som trolig kom fra Oppdal, brodert i typisk gudbrandsdalssøm. Fra 1979 har bunaden også vært i bruk i Bardu, som har en lignende innflytterhistorie. Liv og stakk lages i svart, mørkeblått, mellomblått eller grønt, med blomsterbroderi på livet og en bred blomsterbord nederst på stakken.
Slik tolker sokken det: Bardu og Målselv-sokkene har svart bunn med loddrette blomsterkvister: en stor rosa blomst, små hvite blomster og grønne blader. Uttrykket er lett og luftig og passer godt til mørk dress.
Hallingdal: barokke roser på svart
Hallingdal regnes som ett draktområde, men det er forskjell på Øvre og Nedre Hallingdal, og det finnes flere bunader. Øvre Hallingdal er blant stedene der folkedrakten holdt seg lengst, og kvinnebunaden derfra er i ubrutt tradisjon. Festbunaden har i dag oftest flerfarget plattsøm i barokke roser på svart ullstoff, med samme mønster på liv, lue, stakkeband og forkleband. Hallingdal har også en særlig plass i bunadhistorien: Hulda Garborg gjorde kirkeklærne fra Gol til en landsdekkende bunad, som ble brukt langt utenfor dalen.
Slik tolker sokken det: Hallingdal-sokkene har svart bunn med loddrette rekker av kraftige, stiliserte roser i rødt, rosa, oransje og grønt. Mønsteret er en fri tolkning av roseuttrykket og det mest fargesterke i utvalget.
Hardanger: rødt, hvitt og nasjonaldrakt
Kirkeklærne fra Hardanger ble på slutten av 1800-tallet løftet fram som nasjonaldrakt og regnes som de første bunadene i Norge. Kvinnebunaden er i ubrutt tradisjon fra folkedrakt til bunad. Til livet bruker mange høyrødt klede, og bringeduk og belte kan være perlebroderte, vevde eller broderte. Det hvite forkleet med hardangersøm er et av de mest kjente kjennetegnene, og skautet regnes som selve kjennetegnet på Hardanger som draktområde. Det er variasjoner innad i området, og Røldal har egne bunader.
Slik tolker sokken det: Hardanger-sokkene skiller seg ut med hvit bunn og røde, kvadratiske felt med gullkant og et svart-hvitt stjernemotiv. Samspillet mellom hvitt, rødt og dekor kan minne om bunaden, men sokken er en fri tolkning.
Vestfold: rosemaling blir broderi
Vestfold har ikke like sterke folkedrakttradisjoner som mange andre områder, og de fleste kvinnebunadene der er varianter av bunadene Ragnar Nordby skapte på 1930-tallet. Den første, fra 1932, er i blått eller svart klede og bygger mest på vevde band. Lue, lomme og kep har mangefarget ullgarnbroderi med et mønster hentet fra en gammel rosemalt kiste fra Vestfold, ofte kalt Vestfoldrosa. I 1956 kom en revidert bunad med liv i rødt eller grønt, og fylket har flere bunader i tillegg.
Slik tolker sokken det: Vestfold-sokkene har svart bunn med store, symmetriske ornamenter i rødt, oransje, gull og grønt. Uttrykket minner om rosemaling og passer for deg som liker et rikere mønster.
Østfold: grønn damask og svart stakk
Den mest utbredte kvinnebunaden fra Østfold ble lansert av Østfold Husflidslag i 1936. Den bygger delvis på gammelt draktmateriale og er delvis fritt komponert. Livet ble opprinnelig laget i grønn eller rustrød damask, med mønster fra et stoffstykke fra Unneberg ved Halden, og stakken er svart med en smal kant i samme farge som livet. Tørkleet i svart silke har broderte blomster og ranker. Østfold har ellers flere nyere drakter, som Løkendrakt og Hvalerdrakt, og en rekonstruert mannsbunad.
Slik tolker sokken det: Østfold-sokkene er mosegrønne med lyse, stiliserte bladkvister og svart hæl og tå. Den grønne fargen kan minne om bunadlivet, mens bladmotivet er en rolig tolkning som er lett å kombinere.
Sunnmøre: ti broderte bunader
På Sunnmøre finnes det ti ulike broderte kvinnebunader, lansert fra 1927 og utover. Alle bygger på enkelte gamle plagg uten å være kopier av draktskikken i en bestemt periode, og det er broderiet som skiller dem, med navn som Ørskog, Norddal, Stranda og Sykkylven. De fleste har livkjole i svart eller mørkeblått, mens bunadene fra Søre Sunnmøre og Vigra har rødt liv. Forkle og lomme har broderi som hører sammen med livet. Ørskogbunaden har fått størst utbredelse. Den ble gitt til kronprinsesse Märtha i bryllupsgave i 1929 og kalles derfor også «Märthabunaden».
Slik tolker sokken det: Sunnmøre-sokkene har svart bunn med tette rader av små røde blomster og lyse bladmotiv. Det gir et diskret mønster som fungerer til både mørk dress og kjole.
Slik velger du mønster
Start med tilknytningen. De fleste velger regionen de selv, foreldrene eller besteforeldrene kommer fra, eller stedet der festen holdes. Et bryllup i Hardanger eller en konfirmasjon i Trøndelag er en naturlig grunn til å velge den regionen, også om du bor et annet sted.
Tenk farge mot dressen. Svart bunn (Vest-Agder, Rogaland, Øst-Telemark, Bardu og Målselv, Hallingdal, Vestfold og Sunnmøre) glir diskret over i mørk bukse og sko, og mønsteret synes først når du setter deg. Blå og grønn bunn (Nordland, Trøndelag og Østfold) gir mer farge og passer godt til marineblå, grå eller mørkegrønn dress. Hardanger med hvit bunn er det mest synlige valget og gjør seg best når sokken skal være et bevisst blikkfang.
La én detalj bære mønsteret. Bruker du både sokker og slips, bør det ene gjerne være roligere, eller de to bør dele farger. Se guiden til å matche bunadsokker med slips. Lurer du på sokker til selve bunaden, forklarer guiden om bunadstrømper og bunadsokker forskjellen.
Alle mønstrene finner du i sokkekolleksjonen.
Kilder
Bunadsartiklene i Store norske leksikon bygger på Norsk bunadleksikon. Kildene er lest i september 2026.
- Norsk institutt for bunad og folkedrakt: Bunad generelt
- Store norske leksikon: Bunadskategoriar
- Store norske leksikon: Nordlandsbunad
- Store norske leksikon: Bunader og norske folkedrakter fra Nordland
- Nemnda for Nordlandsbunaden: Om Nordlandsbunaden
- Store norske leksikon: Trønderbunad
- Store norske leksikon: Vest-Agderbunad – kvinne
- Store norske leksikon: Vest-Agderbunader
- Store norske leksikon: Rogalandsbunad – kvinne
- Store norske leksikon: Rogalandsbunader
- Store norske leksikon: Aust-Telemarksbunader
- Store norske leksikon: Øst-Telemarksbunad med rødtrøye – kvinne
- Store norske leksikon: Beltestakk
- Store norske leksikon: Bunad fra Bardu og Målselv – kvinne
- Store norske leksikon: Hallingdalsbunader
- Store norske leksikon: Øvre Hallingdalsbunad – kvinne
- Store norske leksikon: Hardangerbunad – kvinne
- Store norske leksikon: Vestfoldbunader
- Store norske leksikon: Vestfoldbunad – fra 1932
- Store norske leksikon: Østfoldbunader
- Store norske leksikon: Østfoldbunad – kvinne
- Store norske leksikon: Sunnmørsbunad – kvinne